Når kjøreturen tar en pause — den rolige beslutningssekvensen
Det meste av Polarnatt-sporet har handlet om forberedelse før avreise og beslutninger under kjøring. Denne modulen handler om det som skjer når kjøreturen tar en uventet pause. En vei som har endret karakter. En bil som ikke vil starte i kulda. En situasjon der du ikke er sikker på om du skal fortsette. Disse situasjonene er nesten alltid håndterbare. De kan bli vanskeligere av feil førstereaksjon — og enklere av å ha en tydelig sekvens klar før øyeblikket oppstår. Sekvensen er den samme for de fleste situasjoner: stopp, vurder, ring riktig nummer, følg veiledningen. Det er hele denne modulen.
- De vanligste uventede situasjonene turister møter på arktiske vinterveier er: en vei som er blitt uegnet for kjøretøyet, et kjøretøy som ikke vil starte i kulde, og usikkerhet om man skal fortsette på en rute som har endret seg. Alle tre har samme første steg: stopp og vurder før du handler.
- Feil førstereaksjon på en uventet situasjon er som regel den instinktive: fortsett og håp det blir bedre, forsøk en manøver før du har vurdert om den er trygg, eller ring nødnummeret før utleiefirmaet. Denne modulen gir alternativet.
- NorPilots holdning: forberedelse reduserer sannsynligheten for uventede situasjoner. Når de skjer likevel, avgjør en rolig og tydelig beslutningssekvens om situasjonen forblir håndterbar.
Stopp, vurder, ring riktig nummer, følg veiledningen. Den sekvensen håndterer det meste turister møter.
Stopp før du fortsetter når du er usikker
Modul 6 introduserte «pause-før-avkjøringen»-vanen: når GPS ruter deg inn på en ukjent vei, stopp før krysset heller enn å fortsette i fart. Samme prinsipp gjelder for hele kjøreturen. Endrer en vei karakter merkbart — underlaget blir ukompaktert, veien blir smalere, det er ingen dekkspor foran — er det øyeblikket å stoppe og vurdere, ikke å fortsette og se hva som skjer videre. Beslutningen om å fortsette forbi det punktet bærer mer usikkerhet enn beslutningen tatt fra en trygg stanset posisjon før den.
- En vei som er bekreftet åpen via den offisielle veimyndigheten i morges ble vurdert som åpen på det tidspunktet — i Norge er den kilden vegvesen.no. Det garanterer ikke at de spesifikke forholdene du nå møter er egnet for kjøretøyet ditt og ditt erfaringsnivå.
- Å stoppe på den beste tilgjengelige trygge strekningen av nåværende vei før du bestemmer, koster to minutter. Å fortsette forbi punktet der forholdene endret seg, og deretter måtte rygge på en smalere og mer ukompaktert strekning, kan koste betydelig mer.
- Den beste tilgjengelige trygge strekningen betyr: ikke på en bro, ikke i en tunnel, ikke i en skredvarselsone. På den bredeste, mest stabile strekningen av nåværende vei du kan nå trygt innenfor en kort avstand.
- Fra en stanset posisjon, med motoren i gang for varme, kan du sjekke vegvesen.no, ringe utleiefirmaet og ta en veloverveid beslutning. Den beslutningen er bedre enn enhver beslutning tatt mens bilen kjører på en usikker vei.
Endres noe nok til at du legger merke til det, er det punktet å stoppe og vurdere — ikke punktet å fortsette forbi og vurdere senere.
Riktig nummer for situasjonen
En av de mest praktisk nyttige tingene i denne modulen: de fleste situasjonene turister møter på arktiske vinterveier er utleiefirma-situasjoner, ikke nødsituasjoner. Å forstå hvilket nummer du skal ringe, og i hvilken rekkefølge, reduserer panikk og gir riktig hjelp raskere. Sekvensen er enkel: utleiefirmaet først for alt som gjelder kjøretøyet eller veien. For spørsmål om veiforhold, sjekk først den offisielle veiinformasjonen på nett (vegvesen.no i Norge); trenger du fortsatt mer informasjon, ring det nasjonale veiinformasjonsnummeret (175 i Norge, +47 22 175 175). 112 er nødnummeret i Norge, Sverige og Finland — ring det ved umiddelbar fysisk fare. I Norge når 112 politiet; brann er 110, og 113 er nummeret for medisinske nødsituasjoner og alvorlige trafikkulykker. Nød- og veiinformasjonsnumre kan variere mellom land, så sjekk de lokale numrene der du kjører.
- Utleiefirma: ring først ved havari, bilen vil ikke starte, bilen sitter fast, usikkerhet om veien er dekket av leiebilavtalen, eller enhver situasjon der kjøretøyet er involvert og ingen er skadet. De har ressursene og de lokale kontaktene til å hjelpe.
- 175 (+47 22 175 175) — Statens vegvesens veiinformasjonstelefon (Norge): ring når du trenger gjeldende veistatusinformasjon og ikke får tilgang til vegvesen.no, eller når du trenger en muntlig oppdatering om en bestemt vei. Tilgjengelig 24/7.
- 113 — Norges eget nummer for medisinske nødsituasjoner: ring hvis noen i kjøretøyet ditt eller på veien trenger medisinsk hjelp, og også hvis en trafikkulykke er alvorlig. Det er Statens vegvesens egen instruks ved ulykke — varsle 113 ved personskade eller alvorlig uhell. 113 er helsetjenestens nummer, og det er ikke det samme som 112, som går til politiet. Ved en trafikkulykke kobler sentralen du ringer umiddelbart inn de andre nødetatene i samme samtale, så du trenger ikke velge riktig under press. Sverige og Finland har ikke noe eget medisinsk nummer — der er 112 det eneste nødnummeret.
- 112 — det felles nødnummeret i Norge, Sverige og Finland (i Norge når du politiet; brann er 110, og medisinske nødsituasjoner og alvorlige trafikkulykker er 113): ring ved umiddelbar fysisk fare som går utover en kjøretøysituasjon — noen er i fare og du kan ikke håndtere det trygt — eller når du ikke vet hvilken etat du trenger. I Sverige og Finland er det det eneste nødnummeret. Ikke nummeret for en fastkjørt bil uten skade.
De fleste turistsituasjoner er utleiefirma-anrop. Lagre nummeret før første kjøretur — ikke når du trenger det.
Bli med kjøretøyet
I de fleste situasjoner der en turist er stanset uventet under arktiske vinterforhold, er det tryggeste stedet å være i eller like ved kjøretøyet. Kjøretøyet er synlig for andre veibrukere. Det gir ly mot vind og kulde. Telefonladeren, varme lag, vann og eventuelle forsyninger er inne i det. Å forlate kjøretøyet for å gå etter hjelp på en arktisk vei i polarnatten er sjelden riktig førstereaksjon — ikke fordi turen er umulig, men fordi å bli med kjøretøyet og ringe om hjelp nesten alltid er raskere og tryggere. Det er en sterk hovedregel, ikke en regel som passer i enhver situasjon. Hva som er tryggest, avhenger av om kjøretøyet er i umiddelbar fare, hvor utsatt det er for passerende trafikk, hva været gjør, om det er skred- eller steinsprangterreng over deg — og framfor alt av hva nødetatene sier når du får kontakt med dem. I ett tilfelle er instruksen uttrykkelig og ikke en vurdering: under kolonnekjøring sier Statens vegvesen at hvis du må stoppe, eller det blir stopp i kolonnen, skal du ikke bevege deg bort fra bilen — det kan være livsfarlig. Og det finnes ett smalt unntak i motsatt retning: hvis kjøretøyet er i umiddelbar fare og det å bli med det skaper en alvorlig risiko, flytt deg. Det unntaket beskriver ikke en bil som har kjørt seg fast i myk snø på en veiskulder.
- En bil som er stanset — selv fastkjørt — er et synlig objekt. Nødetatene, passerende sjåfører og utleiefirmaets bergingsteam kan lokalisere den. En person som går på en mørk arktisk vei ved -10 °C er vanskeligere å lokalisere og mer utsatt.
- Før du kjører motoren for varme, måk snøen vekk fra eksosutløpet — og sjekk det igjen mens du venter, særlig hvis det fortsatt snør eller fokker. Snø kan tette eksosrøret, og et tett eksosrør slipper karbonmonoksid inn i kupeen. Det er fargeløst og luktfritt, og det kan være dødelig. Offisiell veiledning for uvær er å kjøre motoren i intervaller framfor sammenhengende, og å holde et vindu litt åpent for frisk luft mens den går. Ellers er tomgang for varme rimelig når kjøretøyet står trygt og ikke hindrer trafikken — og følg med på drivstoffmåleren også, for tomgangskjøring bruker mer drivstoff enn du venter.
- Hindrer kjøretøyet delvis en vei: slå på nødblink umiddelbart og, hvis det er trygt, ta på refleksvesten og sett ut varseltrekanten (begge er påbudt i alle kjøretøy i Norge). Bli deretter ved siden av kjøretøyet, ikke på veien.
- Skaper det å bli med kjøretøyet reelt en umiddelbar risiko — kjøretøyet står på et ustabilt underlag, sklir, eller blokkerer en høyhastighetsvei uten trygg margin — flytt deg til en trygg posisjon langs veikanten, borte fra trafikken. I det tilfellet, ikke gå tilbake til kjøretøyet før det er trygt å gjøre det.
Kjøretøyet er vanligvis det tryggeste stedet å vente — når du har sjekket at det ikke selv er utsatt, og at eksosutløpet er fritt for snø. Bli med det, hold telefonen ladet, og ring om hjelp derfra.
Forberedelsen som gjør venting håndterbar
En uventet venting — en kolonne, en bergingsaksjon, en bil som ikke vil starte i kulda — er en håndterbar situasjon med rett forberedelse og en ubehagelig en uten. Fire forberedelsesvaner gjør forskjellen på en to-timers venting som går fint og en to-timers venting som ikke gjør det. Et femte prinsipp gjelder når kjøreturen slutter å gå som planlagt: føles en manøver usikker, stopp og ring før du forsøker.
- Drivstoff over en kvart tank før enhver avsidesliggende eller fjellstrekning. En time med motor i tomgang for varme mens du venter på berging bruker mer drivstoff enn en kort kjøretur. Et drivstoffstopp tar fem minutter. Å gå tom for drivstoff på en avsidesliggende vei om vinteren gjør ikke det.
- Telefon fullt ladet før avreise. Et reservebatteri er verdt å ha med på enhver kjøretur med avsidesliggende strekninger — bergingssamtaler, vegvesen.no-sjekker, og meldinger til overnattingsstedet krever alle en fungerende telefon. En telefon på 12 % når situasjonen begynner er et problem.
- Varme lag tilgjengelige inne i kupeen, ikke pakket i en bag i bagasjerommet. Har bilen stanset og tilgangen til bagasjerommet er usikker, er jakka i baksetet den du har. Termolag, hansker og lue krever ikke spesialutstyr — de må være innen rekkevidde.
- Utleiefirmaets nødnummer lagret før første kjøretur. Når du trenger det, vil du ikke lete etter en e-postbekreftelse ved -10 °C med en svinnende telefon. Lagre det første gang du setter deg i bilen.
- Føles en sving, rygging eller annen manøver på en smal eller ukompaktert vei usikker — ikke begynn på den. Bli stanset. Ring utleiefirmaet eller relevant assistanseleverandør, og bestem hva du skal gjøre etter du har fått veiledning. Riktig tilnærming avhenger av den spesifikke veien, tilgjengelig plass, kjøretøyet og forholdene. En bil stanset trygt er en håndterbar situasjon. En bil i en verre posisjon etter en dårlig vurdert manøver er ikke det.
Drivstoff, telefonladning, varme lag innen rekkevidde, utleienummer lagret — før første kjøretur. Føles en manøver senere usikker, bli stanset og ring før du forsøker.
